Vi fikk i oppdrag av et forsikringsselskap å reise til Marokko og hente en bil som var stjålet i Norge og observert gjennom Interpool i Marokko – uten skilter. Det skulle vise seg å by på mange utfordringer.
Politiet i Marokko oppdaget en Mercedes med ødelagt felg stående i veikanten. Politiet fikk satt på et reservehjul og bilen ble kjørt til den lokale politistasjonen. Av vår lokale advokat fikk vi beskjed om at vi kunne reise ned og hente bilen, og vi reiste tre mann.
Så viste det seg at mannen som hadde ansvaret for inntauingstomta var en god venn av den lokale politisjefen, som selv kjørte rundt i en tidligere tyskregistrert Mercedes. Loven i Marokko er slik at hvis bilen har stått ute i ett år blir den solgt på auksjon. Og dette var nok en av grunnene til at de ikke ville gi oss bilen vi var kommet for å hente. De skapte masse ekstra problemer for oss. En dårlig skjult agenda, kan man vel si. Vi ble også etterhvert forelagt en saftig regning for inntauing.
En lov er en lov er en lov….
Men det var stadig nye problemer som dukket opp. Nå har det seg slik at hvis en bil blir stjålet og funnet igjen uten skilter, da får du ikke automatisk nye skilter. Lovverket sier at da må bilen registreres på nytt. Vi lurte jo da på hvordan vi da kunne få skilter på bilen, så vi kunne få den med oss hjem til Norge igjen, men fikk til svar at en lov er en lov, og de kunne ikke gjøre noe med det.
Da reiste vi til Casablanca, og med utgansgpunkt i hvordan skiltene skulle se ut fikk vi laget nye skilter. De så helt forferdelig ut, selv om de fikk mål og alt de trengte av oss. Men da hadde vi i hvert fall skilter på bilen.
Blanke lakksko gjorde susen
Den lokale politisjefen nektet å gi oss bilen, samtidig som han ga uttrykk for at han kunne tenke seg noen nye sko. Gjerne blanke. Da ordnet vi det, og han fikk sine blanke lakksko i størrelse 42. Og med en liten flaske whiskey som ekstragave var han plutselig svært så velvillig. Gavene kostet lite, og gav stor effekt.
Da vi kom tilbake til bilen, var muttere og andre deler vekk, så da måtte det leies kranbil. Ingen i den lokale landsby ville selge oss felger og det vi trengte, og det viste deg at vi måtte reise til Casablanca med bilen for å få ordnet dette. Der fikk vi kjøpt felger og delene vi manglet.
Kongens sendebud
Det dukket stadig opp nye problemer, og vi begynte å miste trua på å få med oss bilen hjem til Norge igjen. Så fikk vi et tips om at vi kunne gå til Kongens sendebud i Casablanca og klage til ham. I Marokko er det opprettet en klageordning som gjør at du kan henvende seg til Kongens representant. Kongens sendebud ga oss medhold i at vi kunne få bilen, selv om alle andre hadde innvendinger. Og når Kongen i Marokko sier noe, da blir det sånn. Neste problem oppstod på ferjekaien i Tanger da vi ikke hadde tillatelse til å utføre bilen av landet, politimannen forstod til slutt at bilen aldri var lovlig innført og dermed var det heller ingen tillatelse til å utføre den.
Med falske skilter på Autobahn
Fra Spania gikk turen nordover. Og det gikk bra, helt til vi kom på Autobahn i Tyskland, der vi ble stoppet av tysk Polizei med våre hjemmelagde skilter. Vi forklarte at vi var tidligere norsk politi. Vi fortalte hele historien, og da gliste tyskerne godt, og sendte oss videre. Vi fikk utrolig nok lov til å kjøre videre mot Norge.
