Fredag 18.1.18 var jeg på et foredrag i regi av Næringslivets Sikkerhetsråd. Foredraget var for ca. 80 personer fra næringsliv og privat. Temaene for foredraget var risiko for kidnapping i dag, noen eksempler på gjennomførte kidnappinger og hva den enkelte kan gjøre for å redusere risiko. Foredragsholdere var fra det private næringsliv og kjent av meg fra tidligere. Min oppsummering er delvis basert på foredragene, men krydret med egne vurderinger.

Kort oppsummert 

  1. Kidnappingsrisikoen i Norge er generelt meget liten, også sammenlignet med Sverige. Vi har få kriminelle grupperinger som har kapasitet og motivasjon til å planlegge samt gjennomføre kidnappinger på en profesjonell måte. Den verserende kidnappingssak ble ikke debattert. Etter mitt syn er «Hagensaken» meget spesiell. Tidsaspektet i saken og manglende utvikling kjennetegner ikke den typiske kidnappingssak. Er det en kidnappingssak viser den at –  det å være velstående og leve et liv totalt uten en plan for å sikre seg og sine kan medføre økt risiko for kidnapping.

De få tilfeller av kidnappinger som er kjent  i vårt land har noen særpreg. Det har primært vært saker hvor det er uregulert gjeld som har vært den utløsende faktor. Forfalt gjeld, gjerne opparbeidet gjennom ulovlig spillvirksomhet, omsetning av narkotika samt private lån med høye renter ofte fra kriminelle grupperinger er faktorer. Ofrene har gjerne blitt holdt en kort intensiv periode og sakene kulminerer ved at det finnes en løsning begge parter kan leve med. Politiet blir sjelden involvert. 

Det har vært noen saker som kan minne om kidnapping, men som i realiteten er blitt behandlet som ran. Gjerningsmenn tar seg inn til privatpersoner hjemme eller på kontor og ved bruk av trusler og eller vold raner ofrene for verdier for deretter å forlate området. I noen av tilfellene har ofrene blitt skadet og i et par tilfeller drept. Den type hendelser skjer sporadisk, bærer preg av impulsivitet og er dårlig planlagt. Felles for  sakene er at de blir oppklart. Ofrene har vært tilfeldig valgt og har ikke hatt sikringstiltak. 

Det har vært flere utpressingssaker de siste årene med trusler om blant annet kidnapping. Politiet løser ofte sakene som gis prioritet.  Det ble bemerket at det finnes saker som er blitt løst uten at politiet og det offentlige har vært involvert. 

2. Tendensen viser ingen økning i risikoen for å bli kidnappet i Norge. Årsaken er sammenfattet. Norge er et land med generelt lite voldskriminalitet. Økningen i voldskriminalitet skjer i innvandrermiljøer og innenfor kriminelle grupperinger. Vi har i de siste ti årene sett en økning i kriminelle grupperinger som stammer fra blant annet Albania og Tsjetsjenia. De vil kunne ha kapasitet, men foreløpig har de konsentrert seg om det lukrative narkotikamarkedet. Norske kriminelle grupperinger som vil kunne ha gjennomføringskraft og evne til å foreta kidnappinger er klar over risikoen og har så langt ikke kidnappet seriøse forretningsmenn eller private personer. Problemet med organiserte kriminelle grupperinger fra andre land øst i Europa representerer i dag en mindre risiko. 

Det er krevende å kidnappe profilerte personer. Det vil raskt skape oppmerksomhet og politiet vil lett bli koblet inn. Det vet de kriminelle grupperinger. Skal de lykkes må det gå kort tid fra handlingen skjer til de får sine løsepenger. Hensikten med en økonomisk motivert kidnapping er å finne ofre som kan gi god økonomisk uttelling vurdert mot risiko raskt. Det er meget krevende å holde personer som gissel over lengere tid. Det krever logistikk, vakthold og ikke minst øker risikoen for å bli avslørt med tiden. 

Risikoen for politiske rettede kidnappinger i Norge er minimal. Politiets Sikkerhetstjeneste nevner det heller ikke som en risiko i sine årsrapporter.

Flere av våre kunder opererer i utlandet. Kidnappingsrisiko i deler av Afrika, Sør-Amerika og Asia er vesentlig høyere. Det skal alltid utarbeides en risikovurdering med forslag til tiltak før avreise.

Vi lever i et åpent samfunn, de færreste av de velstående i Norge har betydelige sikkerhetstiltak da det ikke vurderes som nødvendig. Politiet i Norge har interne retningslinjer knyttet til håndtering av kidnappingssaker. De har også utviklet en veileder – Tigerkidnapping –  som jeg kan oversende dere. Veilederen er ikke åpen for allmennheten.

3. Tiltak

Rådet for hva som skal gjøres preventivt bør baseres på en risikovurdering samt for bedriftsledere og firma som driver virksomhet som kan medføre en risiko for ansatte. Alle virksomheter bør ha en beredskapsplan samt gode rutiner når ansatte er på reise. De som driver en virksomhet og dermed er profilerte gjennom media og kjent for sin rikdom vil teoretisk være blant de som kan bli utsatt og som bør vurdere mer omfattende sikringstiltak.

Den beste sikkerheten er gode rutiner og velfungerende passive sikringstiltak både på arbeidssted og bolig. Solide dører på bakkenivå med gode dirkefrie låser, alarmsystem, helst kameraovervåkning, og aldri låse opp for ukjente. Tenk også på de nære familiemedlemmer slik at også er omfattet av sikringstiltakene. «Et kjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd». Det er viktig å vite hva de yngre gjør, og hvor de er slik at risiko kan vurderes og eventuelle tiltak iverksettes. Vi har i flere år lært opp utsatte personer i hvordan de skal ivareta sin sikkerhet når de er ute, enten kjører bil eller går. Det gir økt årvåkenhet og er et preventivt tiltak.

Oppdages det tegn på at du blir overvåket eller innbruddsforsøk, vurder hendelsen kritisk, konsulter sikkerhetsansvarlig og gjør en vurdering. Politiet er alltid primærpunktet om det oppstår en kritisk situasjon.

Navigare Security kan gi rådgivning og hjelpe til med å implementere tiltak basert på den enkeltes behov. Slik kan risiko reduseres og den tryggere hverdag er resultatet.

Mvh. Kato Stokkan